En Mass Effect-fanart til. Fordi jeg elsker Mass Effect og fordi jeg elsker Kaidan. Og fordi denne tegningen er så søt at jeg dør litt på meg :D

Jeg fant denne på Facebook-gruppa Kaidan Alenko. Jeg kjenner ikke til det originale opphavet.

Førstkommende helg (26. - 28. april) er det Seriefest for barn og unge på Serieteket i Oslo, og da blir det cosplay! Jeg appellerer nå til DEG for at du skal melde deg på vår cosplaykonkurranse som finner sted lørdag kveld. Jeg vet det bare er noen få dager til, men jeg synes du skal bli med likevel. Hvis du vinner får du et gavekort hos Neo Tokyo! Jeg kan også legge til at jeg skal være konferansier for nettopp denne konkurransen, så hvis du har lyst til å møte mitt Merida-jeg, må du hvertfall kaste deg rundt og melde deg på med det samme. Bli med, bli med! Det kommer til å bli kjempegøy :)

Hvis cosplay og utkledning imidlertid ikke er din greie, eller at du av en eller annen grunn føler deg for gammel til å gjøre slikt (som selvsagt er tull - man blir aldri for gammel til å ha det moro!), så ta med barna dine, barnebarna dine, søsknene dine, niesene eller nevøene dine og bli med og ha deg gøy på andre måter. Det er mye annet som skjer denne helgen, blant annet  seminarer om tegneserier, tegnekurs, filmvisning, og kostymekurs. Sjekk programmet på hjemmesiden til Seriefest for mer informasjon.

Kast deg rundt og bli med på moroa!

For et par helger siden var jeg på Desucon:Fantasy, som du kan lese om her, og samme helg hadde Outland i Kirkegata i Oslo en kostymekonkurranse, som jeg deltok i. And wouldn't you know it - jeg vant! Hurra! Premien var en forundringspakke fra laivavdelingen deres, som passer meg veldig bra, siden jeg laiver :)

Jeg fikk (fra venstre): En stor lærpung, en liten latexkniv, et læretui med plass til to små flasker (perfekt for rogues!), alveører, en fancy lærpung, og en liten lærpung.

Takk, Outland!

Nok en fredag og nok en fanart! Denne fredagen er dedikert til den vakreste og tøffeste av alle supervillains, nemlig Harley Quinn og hennes fantastiske Mistah J (= Joker). Jeg er stor fan av Harley og Joker og det bisarre avhengighetsforholdet de har til hverandre. De er en veldig merkelig, men like fullt vakker symbiose. Det er sikkert skikkelig feil og litt mentalt ustabilt og si at man vil ha et forhold som det de har. Men jeg vil det litt likevel :P

Harley and Mr. J av Sally-Avernier

På fredag feiret jeg bursdagen til min BFF Marie, og i den anledning fikk hun selvsagt en gave. Jeg har nevnt tidligere at jeg synes det er morsomst å gi bort gaver som jeg har laget selv, og Maries gave var intet unntak. Marie er en skikkelig hardbarket Whovian og måtte derfor selvsagt få en Doctor Who-gave. Som jenter flest er hun også veldig opptatt av sko, og jeg bestemt meg derfor for å lage Doctor Who-sko! Det tok litt tid, men etter mye klissing med decoupagelim og pussing med sandpapir, var skoene endelig ferdig.

Maries favoritt-doktor er den tiende doktoren (David Tennant), mens hennes favoritt-sidekick er Rose (Billie Piper), så det var selvsagt de to hun fikk ansiktene til foran på skoene.

Jeg ble fornøyd med resultat, og det ble heldigvis Marie også. Hva synes du?

På lørdag var det Desucon:Fantasy, og jeg fikk endelig bruke Merida-kostymet som jeg har brukt den siste tiden på å sy. Det var veldig morsomt å endelig få lov til å ta på seg skoene til den viltre, skotske prinsessen. Hun er så herlig fri og det var veldig gøy å være henne for en dag. Min BFF Marie kom inn til Oslo for helgen, og sammen dro vi først til Outland for å delta i deres kostymekonkurranse (kryss fingrene for at jeg vinner!), før vi gikk videre til kongressenteret for å være med på all con-moroen som foregikk der. Det var kostymekonkurranse, questing, rollespill og laiv, og kulest av alt: James Cosmo, Lord Commandor of the Night's Watch Jeor Mormont, fra Game of Thrones var på besøk!

Det var først en Q&A med herr Cosmo, som var utrolig festlig. Han er en veldig morsom og sjarmerende mann! Og det var ganske episk da lysene ble dempet helt på slutten av spørsmålsrunden, og han steg frem i rolle og sa: "Winter is coming." Squeee! Jeg fikk gåsehud. Etterpå fikk vi møte ham, fikk autograf og en aldri så liten klem.

Litt starstruck. Bittelitt!

Marie var utkledd som dronning Ravenna fra filmen Snow White and the Huntsman, og jeg tror hun vil at jeg skal påpeke at hun synes filmen suger, men at hun digger Charlize Theron (som spilte Ravenna) :P

Til sist noen bilder av meg som Merida:

Første gangen jeg så Brave og Merida, tenkte jeg: "Herregud, det må være et helvete å gre det håret der hver morgen." I ettertid har jeg tenkt at hun sannsynligvis aldri grer det. Det var likevel morsomt da jeg fant denne tegningen, hvor Merida desperat prøver å tukte det ville, ginger håret sitt.

Merida av RazSketch

Det er ikke til å nekte for at jeg oftere faller for ikke-eksisterende menn som kun finnes i bøker og tv-spill, enn vanlige menn av kjøtt og blod som jeg møter på gata. Jeg vet ikke helt hvorfor. Set har vel noe med at jeg er en håpløs romantiker og bokmenn som f.eks. Heathcliff i Wuthering Heights er mer spennende enn han fyren i dress med iPad på fanget ved siden av meg på trikken. Også kan ikke vanlige menn trylle, og dét er altså en dealbreaker ;) På grunn av min forkjærlighet for nettopp ikke-eksisterende menn, har jeg laget en liste over de jeg liker aller best. Jeg kunne laget en veldig lang liste, men jeg valgte å bare holde meg til fem for å unngå at dette ble for kjedsommelig for dere.

Anders

Fra: Spillene Dragon Age Origins - Awakening og Dragon Age 2.
Yrke: Mage/apostate.

Sukk... Når jeg tenker eller ser på Anders så sukker jeg stort sett bare. Han er nemlig så kjekk! Og så snill og god og fantastisk og nydelig og SUKK! Jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal beskrive ham. Han suste inn i livet mitt da jeg spilte Dragon Age 2 for første gang, og jeg ble umiddelbart forelsket i denne ulovlige magikeren. Han har en rettferdighetssans av en annen verden (som av og til går over i hevn). Alt han sier og gjør i spillet får meg i bunn og grunn til å fnise som en fjortenåring. Man skulle ikke tro det gikk an, men når karakterene i spillet er romantiserbare og kaster klissete pick up lines etter deg, er det vanskelig å ikke bli sjarmert. Særlig ikke når de er så sexy som Anders ;)

Captain America (Steve Rogers)

Fra: Tegneserien Captain America.
Yrke: Superhelt/supersoldat

Kapteinen ja. Verdens mest rettferdige mann med verdens deiligste rumpe. Han er så pen å se på at jeg av og til bare blir sittende og glo på han uten å tenke på at omverdenen eksisterer. Jeg har aldri vært noen stor Marvel-fan. DCs superhelter har på generelt basis appellert mer til meg, men kapteinen - han liker jeg! Og veldig godt sådan. Han blir nok sett på som litt gammeldags av mange, men det er jo litt av poenget, siden han har reist i tid fra 1940-tallet og frem til i dag. Det er det som gjør han så kul, synes jeg! Han er classy og stilig og veldig, veldig sjarmerende. Han kan få komme meg til unnsetning anyday!

Severus Snape

Fra: Harry Potter-bøkene.
Yrke: Trollman og professor i elkisirer.

Fra første bok jeg leste i Harry Potter-serien (som må være noe sånt som 100 år siden nå), var jeg "all over" Snape. Den trollmannen var så mørk og dyster, og hadde så mange åpenbare problemer, at det var umulig å ikke tenke "Men jeg kan forandre ham!". For jeg vet jo selvfølgelig det, at sammen med meg, så vil han være helt annerledes. Alt han trenger er kjærlighet. MIN kjærlighet. Jeg var trist og sur på Snapes vegne gjennom 7 bøker. Jeg hatet Harry Potter bare fordi Snape gjorde det. Og etter alt det, så gikk han pokker meg hen og døde. (Men jeg vet selvfølgelig at han egentlig ikke er død. Ikke på ordentlig. På ordentlig bor han hjemme hos meg.)

Enøye

Fra: Tegneserien Alvefolket.
Yrke: Jeger.

Vakre, vakre Enøye var en av mine aller første forelskelser (nest etter Jonathan i Brødrene Løvehjerte). Før jeg kunne lese pleide jeg å bla i Alvefolket på biblioteket og glo storøyd på de fine tegningene. Da jeg ble litt eldre og kunne lese Alvefolket, ble Enøye umiddelbart min favoritt. Han var sterk og omtenksom - en god familiemann. Også var han selvsagt veldig, veldig kjekk. Men så døde han også gitt. I Frostfjellene ble han brutalt drept av et stort og stygt troll. Å guuuuuud, som jeg grein. Jeg trodde ærlig talt aldri at jeg skulle bli glad igjen. Det er et av de desidert tristeste øyeblikkene jeg har opplevd i min litteraturhistorie. RIP <3

Peregrin 'Pippin' Took

Fra: Ringenes Herre.
Yrke: Eventyrer og moromann.

Jeg tror de aller fleste som har lest/sett Ringenes Herre, har ledd godt av Merry og Pippin. De var mine absolutte favoritter gjennom hele boken, og jeg klarte ikke la være å falle for Pippin. Der alle andre falt for Aragorn og Legolas (og bevares, de er da kjekke nok ;)), så smeltet Pippin hjertet mitt. Hans tomsete fremtoning og festlige kommentarer gjorde mye av historien for meg. Han og Merry var oppturene i boken, og jeg ble alltid så glad når jeg kom til kapitler som omhandlet dem. Helt til jeg kom til kapittelet hvor Pippin døde. Da gadd jeg ikke lese mer. Jeg var drittlei av at alle jeg likte skulle dø hele tiden. Men så måtte jeg jo lese videre, og da viste det seg at han ikke var død likevel. Hipp hurra!

Det er ingen hemmelighet for de som kjenner meg at jeg elsker Dragon Age-spillene og at Anders i Dragon Age 2 er en av mine store fantasi-kjærligheter. Han er så kjekk og pen og søt og snill og ulovlig magikerete at jeg ikke kan gjøre annet enn å fnise høyt og dåne litt når jeg ser på han. Derfor er fredagens fanart selvsagt dedikert til han. Jeg har hatt dette bildet som bakgrunn på pcen flere ganger, og det er så utrolig vakkert. Jeg blir aldri egentlig lei av å se på det, for fargene er så tiltrekkende og magiske. Nesten like tiltrekkende og magiske som Anders selv. Tihi! Nusspuss susseduss! (Jeg beklager ikke fjasingen :P)

DA2 Anders and Justice av sandara

Endelig er jeg ferdig med Merida-kostymet mitt! Og i god tid før Desucon: Fantasy går av stabelen også. Etter å ha jobbet en del med det i det siste, hadde jeg siste innspurt i går kveld, og kan med stolthet endelig si meg ferdig. Fornøyd ble jeg også, og det er ikke verst bare det. Fargen på kjolen på bildene avviker litt fra hvordan kjolen ser ut i virkeligheten, men det er ikke så altfor langt unna.

Etter at stoffet var kjøpt inn og farget (først i petroleumsblått, som ble alt for lyst, og så i marineblått), klippet jeg ut mønsteret og brukte det som føltes ut som hundre millioner år på å sy sikksakk rundt alle delene. Sikksakksying = boring shiz.

Også jukser vi litt, og plutselig var kjolen tilnærmet ferdig! Alt untatt underskjorten er klart til bruk. Det verste arbeidet er med andre ord unnagjort.

Underskjorten er sydd fast til resten av kjolen, og hele kjolen er dermed ferdig.

Detalj av snøringen i halsen/på brystet.

Detalj av det ene ermet.

For ordens skyld kan dere også få se et bilde av Merida fra filmen, slik at dere kan se hvordan kjolen ser ut der: