DC superheltinne-pinup

Jeg fant disse fantastiske plakatene via nettmagasinet The Escapist. De er laget av Quantum Mechanix, og de har lagt spesiell vekt på å fronte DCs superheltinner som sterke, selvstendige kvinner. Riktignok er de delvis avkledd, men de klassiske 1940-talls pinupmotivene har alltid vært sexy på en classy måte. De viser litt, men ikke alt. Nok til at man blir nysgjerrig, men ikke så mye at man rødmer av å se på det. I tillegg har Quantum Mechanix faktisk brukt hodet og passet på å gi superheltinnene motiver som er passende for deres personligheter. Wonderwoman likner for eksempel ikonet Rosie the Riveter, mens Catwoman poserer for en bankreklame.

Jeg elsker disse, og vurderer å kjøpe en plakat av både Harley, Poison Ivy og Catwoman, slik at jeg får hele Gotham City Sirens hengende på veggen. Det er venteliste på noen av dem, men det får man tåle!


Batgirl.

Black Canary.

Catwoman.

Harley Quinn.

Hawkgirl.

Poison Ivy.

Stargirl.

Supergirl.

Wonderwoman.

Mera.

Desucon Fantasy 2014

På lørdag var det tid for årets Desucon Fantasy, som jeg de siste ukene har vært opptatt med å sy kostyme til. I forhold til i fjor, synes jeg conen hadde bedret seg en del. De hadde gjort noen endringer som jeg definitivt syntes var til det bedre. Visse ting kan de fortsatt bli bedre på. Cosplaykonkurransen var det for eksempel en del krøll med. Men jeg storkoste meg likevel og hadde det veldig gøy.

Det var stor stas å endelig få lov til å vise frem kostymet jeg har jobbet med, slitt og bannet over den siste tiden. Sammen med Melina og Trine, kom jeg som en del av 1950-tallsversjonen av Gotham City Sirens. Jeg var (selvsagt) Harley Quinn, Melina var Poison Ivy og Trine var Catwoman.

Bildedryss coming up! (Kun mobilbilder, så kvaliteten er så som så...)


The Gotham City Sirens! Fra venstre: Melina som Poison Ivy, jeg som Harley Quinn og Trine som Catwoman.



Oooh dragon eggs! Suuuure you can trust me with them...



Det beste med å cosplaye Harley, er man kan være useriøs hele tiden og skjære grimaser på alle bilder :D Her synes kjolen jeg har sydd veldig godt. Jeg er i grunn overrasket over at syprosessen gikk så bra som den gjorde, i og med at jeg måtte lage mønster selv og aldri har sydd noe slikt før. Visse ting kunne vært forbedret, men alt i alt er jeg veldig fornøyd.



Noen ble visst litt lei av å cosplaye.



Hilda og [jeg husker ikke] fra The Legend of Zelda.



Kristine utkledd som Jack Frost fra Rise of the guardians.



Denne lille karen var definitivt min favoritt. Honeydew fra Yogscast. Jeg hadde litt lyst til å stjele han med meg hjem, for han var så søt.



Cosplayerne som overgikk de aller fleste, etter min mening. Melisandre, Joffrey, Cersei og Littlefinger (Petyr Baelish).



Jeg vet ikke hvor denne karakteren er fra, men jeg vet at den skremte meg. Uæææ creepy!



Midna fra The Legend of Zelda: Twilight Princess. Se på den hjelmen da! Jeg digger den!



Fili og Kili fra Hobbiten. Dette er en av grunnene til at jeg elsker cosplay. Dette er jenter, folkens!



Fine Ingrid i sitt fantastiske Tauriel-kostyme fra Hobbiten.



Shenanigans! Stakkars Joffrey ante fred og ingen fare der han stod og spiste lefsen sin, da han plutselig ble angrepet av en Tauriel og en Harley.



Mwahaha! Look puddin', I found you a chair! Jeg er sikker på at Joker ville satt pris på at jeg ordnet denne "stolen" til ham.

Fanart fredag!

For noen uker siden begynte andre sesong av Hannibal - tv-serien som er basert på filmene (som er basert på bøkene) om genikannibalen Hannibal Lecter. Jeg elsket filmene (spesielt The silence of the lambs) og er veldig fan av det makabre, så da jeg fant ut at det skulle lages en serie om Hannibals tidligere liv - altså det som skjer før filmene, før han blir outet som det han faktisk er: en ravende gal kannibalpsykopat - så ble jeg meget lykkelig. Lykken ble heller ikke mindre da jeg oppdaget at den fantastiske danske skuespilleren Mads Mikkelsen skulle spille selveste Hannibal.

Og for litt siden fant jeg denne fanarten, som jeg synes er like fabelaktig som serien. Og som bare måtte bli en fredagsfanart.

 Hannibal 80's minimalist poster av LamechO

Fanart fredag!

Det er Supernatural-tid! Jeg prøver veldig hardt å få sett gjennom alle Supernatural-sesongene. Jeg er på sesong 4 av ørti (eller 9, snart 10, som det egentlig er). Jeg så på det da det først begynte å gå på tv, men som med mange tv-serier, så falt jeg av etter en liten stund. Ikke fordi den var dårlig på noe vis (tvert i mot!). Bare fordi man ikke alltid har tid til å se hver eneste episode, og da faller i alle fall jeg fort av automagisk. Men nå ligger jo nesten alle sesongene på Netflix, så nå er det Supernatural-maraton hele tiden! Og som det jo gjerne blir når man ser mye av noe på kort tid, så får man dille. For et par uker siden hadde jeg skikkelig bestialske Supernatural-inspirerte drømmer hver eneste natt, med demoner og lemlestinger og alle sånne typer koselige ting. Bra jeg ikke er lettskremt! Det eneste som friket meg litt ut var den drømmen hvor jeg måtte kappe av meg deler av armen fordi jeg var blitt bitt av en zombie.

Så siden jeg har så Supernatural-dille nå, så sa det seg på en måte selv at denne fredagens fanart måtte være en Supernatural-fanart. Fanarten avbilder noe som er forholdsvis standard i Supernatural: brenning av ben for å få spøkelset til å slutte å spøke. Dette bildet er jo til og med trivelig fordi det er sommer. Det er Ghostbusters-t-skjorten til Dean som gjør hele dette bildet for meg. It made me LOL. Cause it's true.

The last days of summer av beccj

Nye syplaner

Det viste seg plutselig at Borre vikingmarked allerede var fullbooket. Det er selvsagt veldig kjedelig, for jeg hadde gledet meg til å være med på marked igjen, siden det er lenge siden jeg har vært deltager. Jeg kommer helt sikker til å stikke innom på dagtid, men det er ikke helt det samme.

I og med at det da ikke blir noe marked på meg i år, har jeg derfor bestemt meg for å droppe syplanene om å lage et par nye linserker, og kan utsette å endre selekjolen. Jeg vil på et tidspunkt gjøre begge deler, men nå har jeg ikke lenger noen deadline, så da kan jeg utsette dette så lenge jeg gidder (til alt det andre er ferdig for eksempel).

Men i stedet for å få mer tid til de andre syprosjektene har jeg der i mot bestemt meg for å ta på meg noen andre. Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å dra på Desucon: Fantasy i år, men nå skal jeg plutselig det likevel, og da må jeg jo ha kostyme! Melina og jeg skal gå sammen, og vi har tenkt til å gå som henholdsvis Poison Ivy og Harley Quinn. Men(!) med en twist. Vi kommer til å kjøre 1950-tallsversjoner av de to supervillanessene, med fjonge kjoler og hatter og hansker and all that jazz. Vi baserer oss blant annet på dette bildet av eglem:


Stilig, ikke sant? Jaggu bra jeg allerede har et Harley Quinn-strømpebånd og diverse annet Harley-dill! På lørdag handlet vi stoff før 8. mars-toget, og jeg har begynt på et slags mønster (som jeg må lage helt selv - angst!). Kjolen blir ikke lik den på bildet. Jeg har tenkt til å gå for en halterneck-versjon i stedet. Jeg tror det blir bra, og jeg gleder meg til å vise frem det ferdige resultatet på Desucon: Fantasy 5. april! Kanskje vi sees der?

Sang: Will the circle be unbroken fra Bioshock Infinite

Det er en liten stund siden jeg fullførte Bioshock: Infinite, men jeg er fortsatt like forelsket i den ene låten som er med i spillet, nemlig salmen Will the circle be unbroken. Den dukker opp i to forskjellige versjoner i spillet - den litt mer lavmælte versjonen jeg har gjort en innspilling av, og en korversjon som er veldig kirkelig (og uendelig vakker!). Hvis du har spilt spillet, så vet du hvor godt denne salmen faktisk passer. Det er nesten som om hele spillet er laget rundt nettopp denne sangen. Hvis du ikke har spilt spillet, så... vel... SPILL SPILLET! Også håper jeg at du setter pris på sangen likevel, selv om du ikke kommer til å få helt den samme følelsen.

Will the circle be unbroken?
By and by, by and by.
Is another home awaiting
In the sky, oh in the sky?

Just one woman

I anledning kvinnedagen, tenkte jeg det ville være fint å skrive et innlegg om nettopp kvinner. Men jeg har ikke lyst til å skrive et politisk innlegg, da denne bloggen er ment å være ganske uhøytidlig. Jeg velger derfor å legge ut et dikt som jeg er veldig glad i, skrevet av den nederlandske forfatteren Edward Bok. Dette er et viktig dikt som, hver gang jeg leser det, får meg til å huske at jeg faktisk er god nok - som meg selv, og ikke minst som kvinne. Jeg vil at alle andre kvinner også skal huske dette, og derfor håper jeg at dere tar til dere beskjeden i diktet på samme måte som jeg har gjort.

JUST ONE WOMAN

"I am just one woman."

How many women does she want to be? What more can she ever hope to be than what she is; one woman? What was Florence Nightingale but one woman? Yet her work led straight to the Red Cross! How far would be the humane processes of healing the wounded and sorrowful all over the world today had this English nurse sat down and bemoaned the fact that she was "just one woman"? Nor did Florence Nightingale wait for others. When all the medical officers had retired for the night, dog-tired, and silence and darkness had settled upon those miles of prostrate sick, the light of a single little lamp could be seen moving from cot to cot in a solitary round. It was the lamp of Florence Nightingale. "Just one woman."

Where would the marvellous work done by radium be today if, when bereaved, Madame Curie had folded her hands when her husband passed away and minimized herself by saying: "I am just one woman"?

Yes, but singularly gifted, you say, were these women. Not according to their own testimonies. Quite to the contrary. "I had faith: that is all," said Florence Nightingale. "I had confidence, little else," said Madame Curie, and to their work each applied her fullest aspiration and trust...

"But they were exceptional women," will be the rejoinder.

They were not, as a matter of fact... Was the mother "exceptional" whose six-year-old boy came home from school one day with a note from his teacher suggesting that he be taken from school as he was "too stupid to learn"?

"My boy is not stupid," said the mother to herself. "I will teach him myself."

She did and Thomas A. Edison was the result.

"Exceptional"? In faith, yes!

Fanart fredag!

Jeg har, mildt sagt, hatt litt Frozen-dille i det siste. Filmen har blitt sett ørten ganger, jeg har spilt inn en egen versjon av Do you want to build a snowman?, og jeg har, ikke minst, skrikesunget Let it go sammen med Ingrid midt i Re sentrum sent på kvelden etter en rekke horn med øl innabords. Og siden forrige fanart var så ulidelig trist, tenkte jeg at jeg skulle legge ut noe hyggelig i dag - sånn for å veie opp. Også kan du se på bildet og smile på vei inn i helgen, for det er jo så KOSELIG!

Dette sukkersøte bildet finner sted etter at Frozen er ferdig, hvor Anna og Kristoff har stiftet familie og er godt inne i sine "leve lykkelig i alle sine dager"-dager. Å, det er så søtt at jeg nesten får hull i alle tennene mine samtidig av å se på det <3

Family av xxMeMoRiEzxx

Mine syprosjekter fremover

Når julen er over og et nytt år begynner (jada, jeg vet at vi er i begynnelsen av mars - gimme a break :P), så betyr det at det er på tide å dra frem symaskinen igjen og sette i gang med årets syprosjekter. Det er alltid noe som må lages, endres på eller oppdateres før sesongens viking- og middelalderfestivaler, cons, og laiver, setter i gang for fullt.

Jeg har allerede sydd en ulltunika til en laiv jeg skal på i midten av mars. Jeg har også hatt lyst til å fjonge til struthetten min en stund, så da jeg fant et skjerf av fake pels til halv pris på Lindex, kjøpte jeg et sånt og festet det på hetten. Når jeg går med den nå, ser jeg megarik ut. Jeg er vikingtidens og middelalderens Frognerfitte med den struthetten på. Også har jeg i tillegg lappet sammen en god og varm hals med heklenålen min. Sist, men ikke minst, har Ingrid laget en knallfin lærdoublet til meg, som nok skal brukes på Hobbitcon.

Nå som de ovennevnte prosjektene er ferdige, blir de neste som følger:

  • Sy lintunika/-jakke til alvekostymet til Hobbitcon. Planen er at den skal se litt ut som den grønne tunikaen Tauriel har på seg i Hobbiten-filmene.
    Deadline: Før påske.
  • Kanskje en bomullsskjorte/-bluse til alvekostymet til Hobbitcon. Det kan hende jeg skal kjøpe denne av en fabelaktig dame på Etsy. Det kommer bare an på om hun er tilbake i arbeid i løpet av kort tid eller ikke.
    Deadline: Før påske.
  • Middelalderkjole. Den blir rød, sannsynligvis med smale ermer, og den skal syes av noen ubrukte gardiner jeg har liggende i skapet.
    Deadline: Før Oslo middelalderfestival 23. mai.
  • To linserker/-kjoler. Disse kommer jeg til å holde helt enkle. Ingen spesielle broderier eller noe - hvertfall ikke i første omgang.
    Deadline: Før Borre vikingmarked 4. juli.
  • Endre på selekjolen jeg laget i fjor. Skjørtet er litt for smalt, så jeg har tenkt til å åpne den opp til livet i sidene, så jeg får litt mer bevegelsesfrihet. Også skal jeg endre på selve selene. De er for brede og må derfor endres på. De sitter også for langt ut på kjolen, så de har en tendens til å skli ned fra skuldrene.
    Deadline: Før Borre vikingmarked 4. juli.

 

Righto. Så da er det bare å sette i gang å jobbe! Akkurat nå gleder jeg meg, men jeg kommer sikkert til å bli gal og hate masse når jeg når et visst punkt i prosessen, hvis jeg kjenner meg selv rett. Jeg er ikke spesielt tådlmodig av meg, og hvis ting ikke går som jeg vil, blir jeg litt monster.

Fanart fredag!

Jeg beklager å måtte gjøre dette. Jeg beklager at jeg legger ut en supertrist fanart av et supertrist øyeblikk fra Hobbiten. Men tegningen er så nydelig, at jeg ikke kan la være. Avbildet er Balin, som brer over Kili og Fili når de henholdsvis skal sove som små barn, og etter at de dessverre har måttet bøte med livet i kamp. *snufs*

Mens du ser på tegningen og griner litt, kan du gjerne høre på denne fantastiske sangen som min venninne Ingrid har skrevet, og grine litt mer.


Sleep well av lanimalu

Bokanbefaling: Odinsbarn

Forfatter: Siri Pettersen.
Sider: 615.
Utgiver: Gyldendal (2013).
Note: Første bok i trilogien Ravneringene.

Det er en liten stund siden Odinsbarn kom ut nå, og det er like lenge siden jeg leste den, siden jeg fikk den på lanseringsfesten i september. Men siden bloggen min har vært død en liten stund, så får den en anbefaling først nå. Nok en anbefaling av nok en fan. Fordi boken fortjener det.

Jeg har lyst til å begynne med å beskrive Odinsbarn med et sitat fra en annen fantastisk bok, nemlig Faen ta skjebnen: "Noen ganger kan du lese en bok, og så fyller den deg med en merkelig glød og lyst til å spre det glade budskap, og du blir overbevist om at vår knuste verden aldri vil bli limt sammen igjen med mindre og før alle levende mennesker leser akkurat den boken." Odinsbarn er en slik bok. Siden jeg har lest den, har jeg følt at jeg har vært på et slags oppdrag, hvor det er min absolutte plikt å få alle til å lese den. Og hvis folk avviser meg og boken, tar jeg det som en personlig fornærmelse.

Odinsbarn handler om Hirka, som ofte kalles Hirka haleløs. I hennes verden har alle hale, men altså ikke henne. Hele livet har hun fått høre at det er fordi ulven tok halen hennes da hun var liten, og arret der halen skulle vært, er bevis på det. Men nå som Hirka er femten år, og skal gå gjennom Ritet, som alle unge på hennes alder gjør, viser det seg at Hirka er annerledes på flere måter. Hun kan nemlig ikke gjøre det som kreves av henne for å fullføre Ritet - det som alle andre klarer. Og snart blir det klart for Hirka at hun ikke kan noen av disse tingene, fordi hun ikke er som alle andre. Fordi hun er råta. Et Odinsbarn. Et haleløst monster fra en annen verden, som plutselig befinner seg på flukt fra alle de som nå både frykter og forakter henne, og som jager henne.

Odinsbarn er virkelig en fantastisk bok. Den har en spenning og et driv som gjør at du hele tiden vil fortsette å lese - du klarer rett og slett ikke å legge boken fra deg (og når du til slutt må det fordi boken er ferdig, blir du furt fordi du leste så fort). Denne typen oppslukthet, er noe jeg ærlig talt ikke har opplevd siden jeg leste Harry Potter, og det er fantastisk å ha funnet det igjen!

Boken er særdeles velskrevet. Av og til leser jeg ungdomsbøker som har et litt fordummende språk, som gjør at jeg blir sittende å irritere meg over språket mens jeg leser, og ikke faktisk klarer å nyte selve historien. Dette gjelder heldigvis ikke Odinsbarn! Siri Pettersen er i grunn en ordsmed, og kan virkelig uttrykke seg godt som forfatter. Hun kjenner den fine linjen mellom å fortelle akkurat nok til å overlate en del til leserens egen fantasi.

Jeg liker egentlig ikke å gi karakterer når jeg anmelder noe, for enten er det sånn at jeg virkelig elsker noe over alt på himmelen og på jorden eller så liker jeg det ikke i det hele tatt. Men jeg må faktisk gi en karakter til Odinsbarn, bare sånn for syns skyld. Og karakteren er selvfølgelig 6!

Fanart fredag!

Det er lenge siden forrige fanart fredag, så nå føler jeg at jeg må legge ut noe skikkelig bra! Og det synes jeg faktisk at jeg har funnet også. Denne fredagens fanart er en crossover mellom Nintendos Mario og vår alles kjære Game of Thrones (som snart har premiere på 4. sesong - squeee!), kalt Throne of games. Jeg elsker ordspill :D Jeg synes dette bildet er så utrolig kult med alle de gamle gamingduppedingsene.  Jeg gjorde et forsøk på å navngi alle konsollene i bildet, men jeg failet (ganske miserabelt faktisk). Hvor mange konsoller klarer du å navngi?

Throne of games av Aaron Jasinski.

Verdens kuleste t-skjorte...

... er på vei i posten til meg!

En venninne tipset meg i går om den australske online klesbutikken Black Milk Clothing, og jeg squeet for livet da jeg så hva de hadde tilgjengelig. De har nemlig nettopp fått inn Batman-kolleksjonen, og det er så mye kult. Jeg har lyst til å kjøpe alt! Dessverre er prisene litt stive (dog har de fri frakt!), og med fare for toll, valgte jeg å plukke ut det kuleste av alle plaggene de hadde. nemlig denne awesome Joker t-skjorten:

Jeg digger den! Jeg kan nesten ikke vente med å få den, og jeg kommer til å bruke den hele tiden. Sånn sett burde jeg kanskje kjøpt to så jeg kunne byttet på ;) Love you, puddin'!

Sang: Do you want to build a snowman fra Frozen

Da jeg så Frozen for et par uker, ble jeg hodestups forelsket. Det er en så utrolig vakker historie med fantastiske karakterer og nydelige sanger, at det er umulig å ikke like den. Jeg liker spesielt godt at filmen har sin egen twist når det gjelder kjærlighetsaspektet. Hovedpersonen Anna er nemlig avhengig av en "act of love" for ikke å dø, og naturlig nok tror alle at det dreier som et "true love's kiss", men det viser seg å være noe helt annet.

Disney har alltid bra musikk til filmene sine, men dette er en av filmene deres hvor jeg virkelig har blitt avhengig av musikken (jeg kan ikke huske at jeg har fått så Disney-musikkdille siden The Lion King da jeg var 12 år) - såpass mye at jeg bestemte meg for å lage en cover av den ene låten: Do you want to build a snowman? Som er sånn ca verdens tristeste sang.

Sangen viser Anna i forskjellige stadier av livet, fra hun er liten til hun er voksen. Hun er ensom fordi hennes søster Elsa ikke har tid til å være sammen med henne, men prøver likevel å få henne med ut og leke. Mellom andre og tredje vers dør foreldrene deres i en ulykke. Det er bare Anna og Elsa igjen, og Anna prøver desperat å nå inn til Elsa, som på sin side er redd for å åpne seg for Anna, fordi hun frykter at magien hennes vil skade Anna (igjen).

Hobbitcon: there and back again

Nå er det latterlig lenge siden jeg har skrevet et innlegg. Faktisk ikke siden oktober i fjor! Herregud... Men jeg har ikke vært i bloggehumør, og dermed har jeg ikke giddet å gjøre det heller. Enkelt og greit. Jeg føler imidlertid at jeg er klar for å blogge litt mer igjen nå, så det vil sannsynligvis bli flere oppdateringer fra meg fremover.


Det første jeg kan fortelle er at jeg har bestilt tur til Køln i Tyskland i påsken sammen med Ingrid for å delta på Hobbitcon. Jippi! Hobbitcon er en con som for første gang ble avholdt i fjor, og oppstod i kjølvannet av den første Hobbiten-filmen. Som dere da kanskje forstår, så er Hobbitcon en con spesielt tilegnet Hobbiten, Ringenes Herre og generell Tolkien awesomeness. Flere av skuespillerne fra Hobbiten-filmene kommer blant annet. Dette blir min første con utenfor Norge, så jeg gleder meg veldig!

Nytt kostyme må selvsagt fikses til conen. Ingrid skal gå som Tauriel, og jeg har bestemt meg for å gå som generisk skogsalv fordi jeg synes det er kjasete å være en sånn fjong høyalv alá Galadriel. Don't get me wrong, Galadriel ser smashing ut, men jeg orker ikke å gå i flagrekjole og kjase med hårextensions i flere dager på con. Jeg vil ha på bukse og være komfortabel! Haha :P Ingrid, som er en supersyerske, er snill og lager en dublet (en slags lang vest) til meg i skinn. Selv skal jeg sy en ny tunika og må kjøpe inn og farge tights. I tillegg har jeg kjøpt et nytt par støvletter, og gått delvis bananas på Etsy og kjøpt en ny underskjorte, ny ørepynt og en helt fantastisk circlet. Den er så fin at jeg squee-er litt bare av å tenke på den.


Se da! Er den ikke fin? Jeg kan nesten ikke vente til jeg får den!

Fanart fredag!

Takk og pris for at det endelig er fredag! Denne uken har vært utrolig slitsom. Jeg sover så dårlig for tiden, noe som resulterer i at jeg naturlig nok blir veldig trøtt og sliten. Så jeg er klar for helg og håper jeg får sovet ut skikkelig, slik at neste uke blir bedre. Jeg gleder meg til å slenge meg på sofaen i kveld og se på de nyeste episodene av New Girl og American Horror Story. Også skal jeg selvsagt fullføre Halloweenkostymet mitt.

Apropos Halloween, så tenkte jeg det passet med en "skummel" fanart denne fredagen. Jeg er en tro Resident Evil- og Silent Hill-fan (selv om det er lenge siden jeg har spilt spillene), og det er definitivt skummelt nok for Halloween. Jeg kom over en crossover fanart fra disse spillene for en stund tilbake, som jeg syntes var helt fantastisk, og det er altså denne som er ukens fredagsfanart. Jill Valentine fra Resident Evil prøver å snike seg lydløst gjennom Alchemilla sykehus i Silent Hill for å ikke vekke de blodtørstige sykesøstrene. Jeg innbiller meg at hun ikke klarer det, og at sykesøstrene våkner, men at Jill klarer å drepe flere av dem og komme seg unna likevel. Dette bildet er forøvrig utrolig detaljert og vellaget, så jeg anbefaler absolutt å gå inn på lenken og se på den høyoppløselige versjonen!

Sneaking through Alchemilla av Urbanator

Hjemmelaget Halloween-kostyme del I

Planen var at jeg skulle kle meg ut som en zombiebibliotekar på Halloween i år, men så ombestemte jeg meg. Fordi! Jeg bare måtte kle meg ut som dette i stedet. Men jeg vil ikke si hva det er jeg skal være ennå. Det får være en overraskelse. Dere kan jo eventuelt forsøke å gjette dere frem til det ved å se på bildene. Etter å ha kjøpt stoff og knapper på lørdag, gikk søndagen og mandagen med til å sy. Jeg har forøvrig tydelig blitt bedre til å sy enn det jeg var for noen år siden, da jeg ikke engang visste hva sømrom var. Denne gangen klarte jeg å pønske ut et mønster på egenhånd og sy hele kostymet på et par kvelder. Til og med knappene gikk unna i en fei, og jeg hater å sy på knapper (faktisk mer enn jeg hater å sy sikksakk-søm). Go me!

Sånn ser det ut når jeg syr. Rot på rot! Joda, jeg innser at veldig mange ikke ville kalle dette i nærheten av rot engang, men for en naziorganisator som meg selv, er dette fryktelig rotete.

Delene til overdelen av kostymet er klippet ut og er klare for å settes sammen.

Jeg kan forøvrig anbefale å ikke ha katt dersom du skal sy - særlig hvis du er avhengig av å bruke gulvet til å klippe. For da tenker nemlig katten: "Hurra! Det ligger på gulvet, og da er det greit at jeg leker med det!", og så angriper han det og spiser det opp.

Det ferdige resultatet. Jeg er stort sett fornøyd. Det eneste jeg kunne tenke meg var at kragen var litt større og at sløyfen var lengre. Men jeg hadde ikke mer stoff, så det får bare være. Per nå ser forøvrig kostymet ut som et veldig pertentlig katolsk skolejente-outfit, men det er ikke det det skal ende opp som. Det skal ødelegges en hel del, skitnes og fakeblodes til (gjett hva jeg skal bruke helgen på?).

Klarer du å gjette hva jeg skal være? Hvis du har gamet litt, kan det hende du gjenkjenner kjolen, selv om den ikke er stygget til enda ;)

Fanart fredag!

Jeg har blitt en tv-spill-pyse de siste årene. Før var jeg tøff og kunne spille alt av de skumleste tv-spillene. Resident Evil og Silent Hill gikk ned på høykant uten problemer. Men av en eller annen grunn har jeg blitt reddere og mer pysete på mine "eldre" dager. Jeg liker å tenke på det som at jeg har blitt klokere :P Uansett har dette ført til at jeg ikke helt har turt å spille Bioshock-serien. Splicerne og lillesøstrene freaket meg ut, og jeg ville bare ikke. Men etter litt press har jeg endelig begynt. Jeg er snart ferdig med det første spillet og jeg er hektet. Av og til skvetter jeg, men stort sett bare elektrosjokker jeg og skyter alle de kjipe monsterjævlene som kommer for å ta meg. Ha!

Jeg har forelsket meg fullstendig i lillesøstrene (de er jo egentlig ikke slemme), og Big Daddyene er helt fantastiske. Fordi man i utgangspunktet ikke trenger å drepe Big Daddyene (de angriper ikke deg hvis ikke du angriper dem), men av og til, så får jeg så inderlig dårlig samvittighet hver gang jeg gjør det. Så mens jeg dreper dem, sitter jeg og roper til TVen: "Unnskyld, unnskyld, unnskyyyyyyld!"

Den dårlige samvittigheten min er altså årsaken til at denne fredagens fanart dedikeres til nettopp Big Daddyene. Jeg beklager at jeg må drepe dere av og til.



Deep Stroll... av GAvade

The Adventures of Sherlock Holmes


Jeg har de siste ukene pløyet meg gjennom to av The adventures of Sherlock Holmes-spillene, utviklet av Frogwares. Henholdsvis Sherlock Holmes versus Jack the Ripper og The Testament of Sherlock Holmes. (Dette var enkelt og greit de to Sherlock Holmes-spillene som fantes i Xbox-butikken, så da ble det de to.) Alt i alt er det gitt ut 10 spill i denne serien. Det er såkalte "adventure"-spill, hvor det er lite til ingen kamp, og hvor du må følge hint, utforske, og oppdage nye ting for å komme videre i historien.

Du spiller som både Sherlock Holmes og som Doctor John Watson, og du må bruke begges ekspertiser for å finne frem til alle svarene i de forskjellige mysteriene. Spillene baserer seg hovedsaklig på å løse gåter, og mange av dem er skikkelig vrange! Dette er med andre ord spill hvor du får vridd hjernen ordentlig, og av og til blir du direkte sprø. Flere av gåtene har fått meg til å nærmest rive ut håret av frustrasjon fordi jeg ikke forstod hva som skulle gjøres. Dette koblet med min generelle utålmodighet, er ikke noen god kombo. Men jeg kom meg nå gjennom det til slutt. Noe som er veldig greit er at man i noen av spillene (litt usikker på om det gjelder alle), kan hoppe over noen av gåtene dersom du rett og slett synes de blir for vanskelige. Alternativet er selvsagt å sjekke walkthrough på det store internettet ;)

Alle spillhistoriene er naturlig nok basert på Sir Arthur Conan Doyles velkjente fortellinger, men alle historiene i spillene er originale. Du vil med andre ord ikke klare å gjette deg til slutten fordi du har lest fortellingene, og det er bra! Jeg kan forøvrig skrive under på at spillhistoriene er godt konstruert, men gode plott som virkelig passer Sherlock Holmes og Doyles fortellerstil.

Stort sett likte jeg spillene. Som sagt er historiene gode (i alle fall i de to jeg har spilt). I tillegg er karakterene likendes og det er veldig lite problemer med spillene. Jeg støtte ikke på en eneste bug, og det er sannelig ikke verst. Det eneste som irriterte meg da jeg spilte, var stemmeskuespilleren til Sherlock, som konstant høres forstoppet ut. Jeg vet at Sherlock skal være arrogant og snakke særdeles fjongt engelsk, men ærlig talt. For meg ble det litt for mye. Jeg synes også Watson ble fremstilt litt for mye som en idiot noen ganger. Sherlock er riktig nok et geni, men Watson er på ingen måte noen dum sidekick, som jeg synes han av og til ble portrettert som.

Alt i alt kan spillene definitivt anbefales! De er morsomme og spennende og de fleste vil nok like dem. Det eneste lille obset er at de er kan oppfattes som noe gory, så de passer kanskje ikke for de sarteste sjelene.

Premierebilletter til Hobbiten i boks!


På søndag var premierebillettene til The Hobbit - The Desolation of Smaug endelig i boks. Min tålmodige venninne Christine satt foran pc-skjermen og ventet, og ble faktisk den første i Tønsberg som kjøpte premierebilletter. Det er det positve med å ikke bo i Oslo lenger - det er ikke nødvendig å bli midlertigig uteligger bare fordi man vil på kino. For akkurat dét er jeg faktisk 50/50 for fjong og for redd til. Jeg hadde ikke orket å ligge ute på gata i en uke med mulighet til å gå fra køen i kun én time om gangen (hva med dusj og sminke liksom? Hallo!), og jeg hadde vært altfor redd for å bli knivstukket eller ranet midt på natten til at jeg hadde fått sovet noe som helst. Det er mye bedre å bestille på internett mens man sitter varm og trygg i sofaen med sjokkis og te :D

Dette blir forøvrig bursdaggave til meg selv, for premieren er nesten samtidig som min egen bursdag. Vi skal se filmen 10. desember (klokken 23.59), mens bursdagen min er 12. desember. Hurra for bursdaggaver til seg selv!

Simon's cat

Det finnes en MAGISK tegneserie og tegnefilmserie der ute som heter Simon's Cat. Det er mulig noen av dere har hørt om den allerede, for den har blitt ganske populær. Serien er laget av Simon Tofield og omhandler katten hans og alt det rare den gjør - på Simons bekostning selvsagt. Serien om den lille katten har faktisk blitt så populær at den har fått sin egen iPhone app, og det har blitt laget en hel masse stæsj som kan kjøpes på hjemmesiden, bl.a. bamser og matskåler.

Som en person som har levd rundt katter hele livet og nylig har anskaffet en katt, så synes jeg denne serien er hysterisk festlig. Alt det den katten gjør er så veldig sant og riktig i forhold til hvordan katter oppfører seg i virkeligheten. Den viser klart og tydelig hvordan katter dekker over sin egoisme og utspekulerte ondskap med søthet ;) Nedenfor finner dere noen av mine favorittvideoer.

Hva synes dere?

Fanart fredag!

Jeg eeeeeeeeeeeeeeelsker Disneys Kim Possible! Var det nok e-er? Herregud, jeg er så fan. Jeg har sett alle episodene x antall ganger, både på norsk og engelsk, og jeg er ganske grinete for at serien ikke finnes på Netflix. Come on, netflix! Fix! Plix! Jeg har Kims meldingslyd i tv-serien som meldingslyd på min egen mobil også. Og jeg vurderer å cosplaye henne på et tidspunkt. Kim er awesomeness personifisert, men det er likevel Ron som sjarmerer meg mest. Ron Stoppable, den dorky og klumsete kompisen til Kim, som elsker nachos med tyve kilo flytende ost på, og som har en nakenrotte som kjæledyr. I luv him! Derfor er denne ukas fanart fredag, Ron Stoppable sin. Fordi han er så dorky og søt <3



Ron Stoppable - ASiT av zentron

Odinsbarn lanseringsfest

Forrige onsdag var jeg på lanseringsfest på Fuglen i Oslo, for den fantastiske Siri Pettersens første bok Odinsbarn (første del i fantasytrilogien Ravneringene). Det var ganske så tilfeldig at jeg havnet på lanseringsfesten egentlig. Siri begynte nemlig å følge meg på Instagram for en liten stund siden, og like etter begynte jeg å følge henne tilbake. Så en dag oppdaterte Siri Instagramen sin med en mystisk beskjed om at hun ville ha kontakt med cosplayere, laivere og rollespillere for et morsomt oppdrag, uten at det stod hva det gjaldt. Jeg ble selvsagt kjempenysgjerrig, og tok kontakt med det samme. Det viste seg da at Siri ønsket seg utkledningselskende mennesker til å stille opp i kostyme på lanseringsfesten. Jeg syntes såklart det hørtes kjempeartig ut, sa ja med det samme og fikk med meg noen venner. Og det ble en helaften med god mat, godt selskap, ravneblod og avkappede haler i kakeform!



Jenny, Ingunn og Trine var feiende flotte i sine kostymer.


Meg i mitt kostyme, etter å ha fått boken. Jeg er ikke ferdig med den ennå, så jeg kan ikke gi en fullstendig utredning om hva jeg synes om boken, men jeg kan si så mye som at alle anmelderne som har rost den opp i skyene, ikke har løyet!


Ravneblod! Som visst nok er en stor synd å drikke i bøkene.


Kanskje det beste ved hele kvelden: den fantastiske kaken. En avkappet hale! Med blodsprut og det hele. Det så helt utrolig ut, og den smakte nesten like godt.


Det var mange kjente fjes på lanseringsfesten, blant annet en del bloggere. Og blant dem var kjempesøte Venleik, som er like søt og hyggelig i virkeligheten, som det hun virker som på bloggen sin.

Fanart fredag!

Jeg har i mange år vært en stor Neil Gaiman-fan, og en av mine favorittbøker av ham, er den fantastiske Neverwhere. Historien om menneskene som faller gjennom sprekkene i samfunnet, som sakte men sikkert blir usynlige for alle oss andre som lever et "normalt" liv, og som har skapt sin egen verden under vår egen - nemlig London Below. I London Below finner du rare, pussige og skumle kreaturer som døråpnere, jegere, velvets, engler og veldig mye annet. Men de skumleste av dem alle, er leiemorderduoen Mr. Croup og Mr. Vandemaar. De er særdeles makabre og liker virkelig jobben de gjør. De elsker å drepe, og jo mer blod og gugge som er involvert, jo bedre! De er ikke særlig hyggelige folk.

Mr. Croup: Well bless my little black soul, Mr. Vandemaar. Do you see what I see? I spy with my little eye something that's going to be...
Mr. Vandemaar: ... Dead in a minute, Mr. Croup.

Derfor er denne ukens fanart fredag dedikert til mine to favorittleiemordere. Hurra!

Mr. Croup and Mr. Vandemar av Marc Brownlow

American Horror Story sesong 3

Squeeee! Snart er den her! Sesong 3 av en av nåtidens desidert kuleste tv-serier, nemlig American Horror Story. Hvis ikke dere har sett den, kan den på alle mulige måter anbefales. Sesongene er individuelle, så man må ikke ha sett de foregående sesongene for å se den neste. Men serien er så bra, at jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor man ikke skulle ønske å se alle sammen. Som tittelen tilsier er det et en horror-serie. Første sesong (Murder House) omhandlet et hjemsøkt hus, med de skumleste og rareste spøkelser. Andre sesong (Asylum) fant sted på et mentalsykehus, hvor både demoner og romvesener var tema. Tredje sesong (Coven) skal omhandle hekser.

Noe av det morsomste med American Horror Story, er at de bruker flere av de samme skuespillerne i hver sesong, selv om sesongene altså ikke har noe med hverandre å gjøre. Det gjør at man umiddelbart kjenner seg igjen og føler et slags slektskap til de nye sesongene. I tillegg er det gøy å se hvordan skuespillerne portretterer forskjellige karakterer, for de kan være snille som lam den ene sesongene, mens de brått dukker opp som onde mordere i neste. Du vet aldri hva du kan forvente av denne serien.

Foreløpig har det kommet 6 teasere for den nye sesongen som premierer 9. oktober, og jeg squee-er vilt og hemningsløst som den fan girlen jeg er når jeg ser dem. Gleder meg!

Gordon the cat

For fire uker siden fikk jeg et nytt tilskudd i min lille dyrefamilie. Jeg har allerede skrevet om degusene Justin og Bobby i et tidligere innlegg, og nå er det altså på tide å introdusere mitt nye familiemedlem, nemlig katten Gordon!



Han er en sølvgrå og hvit hankatt av rasen blanding :D Han er en storsjarmør som liker å slikke meg på nesen og krype inn under armhulen min og sove der. Når jeg legger meg om kveldene, synes han det er hysterisk festlig å snike seg under dynen min og bite meg forsiktig i tærne så jeg nesten ler meg i hjel fordi det kiler så fælt. Men han er også en rampete liten bastardunge noen ganger. Han har allerede drept en orkidé og nesten myrdet en eføyplante. Han klarte også å finne veien ut av det ene vinduet mitt og stikke av fjerde dagen jeg hadde han. Jeg fikk mildt sagt panikk da jeg oppdaget at han ikke var i leiligheten. Heldigvis var det skumlere ute i den store vide verden enn det han trodde, så han hadde ikke kommet lenger enn til under en bil i bakgården - hvor han satt og mjauet sårt. Puh! Men uansett hvor rampete han kan være, er han fortsatt det søteste kreaturet som finnes, og jeg er allerede uendelig glad i han.

Gordon er et navn som får alle som møter han til å gjette hvem han er oppkalt etter. Mange tror han er oppkalt etter Gordon Ramsay. Et par stykker har gjettet på gode, gamle Flash Gordon, og én person har gjettet på Commissioner Gordon fra Batman. Ingen har gjettet riktig så langt. Gordon er nemlig oppkalt etter Gordon Freeman - hovedpersonen i Half-Life-spillene. Enkelt og greit fordi Gordon Freeman er awesome.

Så si hei til Gordon! Han synes det er hyggelig å møte dere.







Hyttetur til Syden

Eller på Sørlandet, hvor jeg egentlig var forrige helg. Men stedet var så flott og sommerlig at det føltes ut som Syden. Det var nydelig sensommervær og strendene var hvite, bort i mot tangfrie og vannet var blått (dog noe kaldt).

Jeg og fire venner dro av gårde til Arendal forrige fredag (det vil si: egentlig ligger hytta i Grimstad, men fordi hytteierne tydeligvis nærer et hat mot Grimstad fordi deler av dem er fra Arendal, så er det ikke lov å si at hytta faktisk ligger i Grimstad og ikke i Arendal :P) for å grille, bade, spille rollespill (såklart, vi er jo en gjeng med geeks) og være generelt vennskaplige med hverandre. Det føltes litt ut som om jeg kom fra verdens stusseligste arbeidersklassefamilie på det glade 60-tallet da jeg så den toetasjes, fire-soveroms hytta med utsikt over hele Sør-Norge og fem minutters gange til de fineste strendene jeg har sett i Norge. Men det var greit! En luksushelg i en fin hytte med gode venner var en perfekt avslutning på den siste offisielle sommermåneden.

 
Har du sett noe så vakkert?




Nydelige strand! Og det var to av dem rett ved hytta. Herlig!




Jeg og Vero hadde det det veldig gøy med kameraet på stranda. Siden jeg hadde på den superfine, røde badedrakten min, måtte jeg leke Baywatch. Sjekk konsentrasjonen da! Det ser ut som om jeg skal redde noens liv på ordentlig. Haha!


Tangbart!


Noen nerdet seg litt mer andre. Miniatyrmaling!


Vi spilte Unknown Armies - et skumlerollespill med overnaturlige faktorer - til langt på natt både fredag og lørdag. Det vil si: alle andre unntatt jeg spilte til langt på natt, for jeg er tydeligvis en gammel kjerring som sovner på sofaen når klokken passerer midnatt :P

Jørn og Anders har et bromanceøyeblikk <3

Boktyven blir film!

Jeg innrømmer at jeg ikke er spesielt god til å følge med på filmnyheter. Jeg får som regel ikke med meg at noe jeg er interessert i skal lages, før traileren er på tv, eller noen jeg kjenner forteller meg om det. Denne gangen var intet unntak. En venninne av meg sendte meg lenke til traileren for Boktyven i kveld, og jeg ble fullstendig i ekstase.

Boktyven av Markus Zusak er en av de desidert vakreste og mest velskrevne bøkene jeg har lest i hele mitt liv. Det er en nydelig (og ikke så rent lite hjerteskjærnde) historie som forteller oss om Liesel, som vokser opp hos fosterforeldrene sine i München i Nazi-Tyskland. Fosterfaren lærer henne å lese, noe Liesel absolutt elsker, og for å kunne fortsette med sin nye pasjon, stjeler Liesel bøker fra biblioteket til borgermesteren. Mens krigen trappes opp, tar Liesels fosterforeldre inn jøden Max og gjemmer han i kjelleren, og han og Liesel knytter et svært sterkt bånd.

Dette er en slik bok som du vil huske lenge etter at du har lest den og som du alltid vil ha med deg. Jeg tenker stadig på den, for historien er så vakker. Jeg anbefaler på det sterkeste å lese den! Men ikke forvent en bok hvor alle lever lykkelig i alle sine dager. Tvert i mot er det fullt mulig at det kommer noen tårer. Det gjorde det i alle fall hos meg. Faktisk gråt jeg i nesten en time da jeg var ferdig med den.

Og nå skal altså denne fantastiske boken bli film! Hovedrollene spilles blant annet av Geoffrey Rush og Emily Watson. Liesel spilles av en foreløpig ukjent ung jente. Jeg er en stor fan av Geoffrey Rush, og Emily Watson er også en utrolig god skuespillerinne, så jeg har store forhåpninger om at denne filmen kan bli virkelig bra!

Har du lest Boktyven? Gleder du deg til filmen?

Fanart fredag!

Ah! Sherlock, min Sherlock. Du er en smart jævel. Irriterende, arrogant, smartere enn hva som er sunt for noen, men akk så tiltrekkende likevel. Det er sant - hjerne er sexy! Å være smart er utrolig tiltrekkende. Jeg synes i alle fall at menn som kan lære meg noe og fortelle meg om ting jeg ikke vet noe om, er utrolig spennende. Og da er jo Sherlock den ultimate mannen! For han kan sånn cirka alt i hele verden. Det eneste problemet med Sherlock er at IQen hans er så himla høy at EQen hans har måttet lide. Han har tilnærmet null i sosial intelligens. Han kan ikke omgås andre mennesker uten å si eller gjøre noe som er utrolig upassende. Det er selvfølgelig gøy å se på på film og tv, men jeg tror jeg hadde slått meg selv i ansiktet flere ganger om dagen hvis jeg hadde kjent han i virkeligheten.

Fordi Sherlock har så lav sosial intelligens, så sier det seg selv at han ikke har peiling på mellommenneskelige relasjoner som oppstår mellom menn og kvinner. Derfor lo jeg så hjerterått da jeg fant denne fanarten. It's funny cause it's true og alt det der :D



30 day nerd challenge - dag 30

Den siste dagen! :D Det har vært en artig challenge, men det har vært mye vanskeligere enn jeg trodde å skrive hver eneste dag. Jeg har jo også feilet ganske greit på det. Hehe. Jeg er ikke helt den typen som blogger hver eneste dag, merker jeg. Blogging er gøy, men jeg orker ikke å dedikere livet mitt til det. Jeg har altfor mye annet moro å finne på utenfor pc-skjermen!

WHAT KIND OF NERD ARE YOU?

Jeg er nok en blandingsnerd (mudblood nerd?), for jeg liker veldig mange forskjellige nerdeting uten at jeg føler at jeg liker noen av delene veldig mye mer enn de andre. Jeg liker rollespill, laiv, gaming, tegneserier, er utdannet bibliotekar og jobber med IT. Det er så mye, og jeg klarer ikke å velge mellom dem, for jeg liker dem alle sammen! De er alle mine små nerdekjærligheter, og jeg har ikke tenkt å gi slipp noen av dem <3

Les mer i arkivet » April 2014 » Mars 2014 » Februar 2014
hits